Fargerikt i svart-hvitt om da en gjeng obsternasige franskmenn forandret film for alltid.
Hva skrev denne avis, Verdens Gang, om Jean-Luc Godards debut-langfilm «Til siste åndedrag» da den kom til Norge i august 1960? Bare fire-fem måneder etter at den hadde satt filmkulturen på hodet ved premieren i Paris 16.
mars det samme året?«Nouvelle Vague»• Med: Guillaume Marbeck, Zoey Deutch, Aubry Dullin, Bruno Dreyfürst, Adrien Rouyard• Biografi / dramakomedie. USA / Frankrike / Italia. Tillatt for alle. 1 time og 46 minutter Vis merJo du, det skal jeg i sin helhet fortelle deg. Det var nemlig kort og fyndig: «Filmatisk interessant, men ikke helt vellykket improvisasjons-eksperiment av ‘den nye bølges’ Francois Truffaut, Claude Chabrol og Jean-Luc Godard. Glimrende spill av Jean Seberg og spesielt av Jean-Paul Belmondo». Vi holdt oss med terningkast allerede da , og Godards film, svært løst basert på et manuskript av Truffaut og Chabrol, ble tildelt en treer. Hardt, kan man si, med tanke på hvor epokegjørende filmen skulle vise seg å bli. Men midt på treet, tross alt, i en «filmbarometer»-spalte der det meste ble avskrevet med terningkast to . Det er minst et par tiår siden jeg så Godards film nå. Så jeg skal ikke falle for fristelsen til å leke overdommer. Jeg har heller ingen illusjoner om at «folk flest» sitter rundt i de tusen hjem og ser «Til siste åndedrag» lenger i 2025. Men kraften i det den sveitsisk-franske regissøren og hans kolleger i «den franske nye bølgen» tok seg frihet til den gangen, har sannelig fått følger:I overgangen mellom 1950- og 60-tallet var Godard allerede en liten kjendis blant franske feinschmeckere som tok film veldig alvorlig, i kraft av sitt virke i filmmagasinet Cahiers du Cinéma. Så cool at han gikk med solbriller innendørs, og endog beholdt dem på i kionosalen. Men tiltagende frustrert over at han, i motsetning til de fleste av sine venner, ikke kunne kalle seg utøvende kunstner selv ennå . I 1959 fikk han omsider muligheten. Produsenten Georges de Beauregard evnet å stable et budsjett på beina, hvorpå den unge enfant terrible sporenstreks gikk i gang med å maltraktere det eksisterende manuset med improvisasjon, referanser til annen film, dagsferske omskrivinger og andre innfall.Den nært innpå amoralske «Til siste åndedrag» ble til som et stykke gerilja-filmskaping i Paris’ gater, og er stappet med kontinuitets-blundere og brutal klipping. Godard drev pengefolkene til vanvidd, og frustrerte altså norske filmkritikere. Han gjorde også stjerner av franske Jean Paul Belmondo og amerikanske Jean Seberg , og satt spor etter seg som vi fremdeles nyter etterdønningene av. . Det er innspillingen av denne filmen Richard Linklaters «Nouvelle Vague» handler om. Sjokket ved det nye. Det som kan skje når noen som kan reglene , bestemmer seg for å bryte dem, én etter én, med den største flirende tilfredshet. Linklaters film – selvsagt i svart-hvitt – får en til å drømme om en tidsmaskin som kan frakte en tilbake til Paris i 1960. Til kulturlivet, de kunstfilosofiske samtalene, de stilige balkongfestene, de skarpe dressene og de tynne slipsene. Til Jean Sebergs ankomst på filmsettet: Et kortklipt blondt nedslag av solskinn. Selve den nye tidens ansikt. Så kan man selvfølgelig si at «Nouvelle Vague» er en film som angår de få og i utgangspunktet filmfrelste, at Godard ganske kjapt skulle teoretisere seg langt ut i den marxistiske huttiheita, og at den nye tidens ansikt skulle gå et tragisk endelikt i møte. Det forhindrer ikke at «Nouvelle Vague» er en spill levende og gnistrende vakker film for oss som jo faktisk er «spesielt interesserte».
Paris Film Filmer Quentin Tarantino 60-Tallet Kino Frankrike Joachim Trier
United States Latest News, United States Headlines
Similar News:You can also read news stories similar to this one that we have collected from other news sources.
FilmsjokketFargerikt i svart-hvitt om da en gjeng obsternasige franskmenn forandret film for alltid.
Read more »
FilmsjokketFargerikt i svart-hvitt om da en gjeng obsternasige franskmenn forandret film for alltid.
Read more »
FilmsjokketFargerikt i svart-hvitt om da en gjeng obsternasige franskmenn forandret film for alltid.
Read more »