Noen hundre kilometer fra oss svever satellittene. Vi ser ikke dem – men de ser oss. Og hjalp oss godt i 2023.
har vi sett på litt på hvordan satellitter har gitt oss viktig kunnskap og data. Og da har vi hoppet elegant forbi hvordan vi hver dag bruker satellitter til å navigere oss rundt. – De europeiske programmene Norge er med på, har mange forskjellige typer satellitter.
Dette tallet vil dobles det neste tiåret, forteller Norsk Romsenter-eksperten. – Disse satellittene vil i stadig større grad gi informasjon som brukes i våre daglige liv og til å ta viktige beslutninger.Bedre værmelding – Mesteparten av dataene som blir brukt for å lage værmeldinger blir målt fra satellitt, forteller Ole Morten Olsen. – Det er ikke overalt vi kan plassere termometere på bakken, men ved hjelp av satellitter kan vi måle temperaturen overalt på klodenIfølge ESA ble det nådd en ny milepæl i 2023 med de nye Meteosat-satellittene. Når de er fullt operative, kan det bety at vi tidligere får varsel om ekstremvær. De første bildene avslørte et detaljnivå om været som tidligere ikke har vært mulig å se fra 36.000 kilometers avstand – som disse satellittene skal være. – Disse satellittene vil sammen med nye satellitter under planlegging forbedre værmeldingene betraktelig, sier Ole Morten Olsen. – Ikke minst er ny datainformasjon fra satellitter viktig for oss i Norge, som har «mye vær» og stor aktivitet langs kysten og på sjøen.Sommeren 2023 var det store skogbranner i mange land, blant annet Hellas, Italia, Spania, Portugal, Algerie og Canada. Ved hjelp av nattdata fra kameraer om bord på Copernikus Sentinel-3-satellitten blir nye skogbranner oppdaget og holdt øye med. På det meste telte de mellom 15.000 og 20.000 branner på én dag. – Det har vært veldig varme somre de siste årene, og derfor har det vært rekordmange skogbranner. Mer tørke gir flere og større branner ved uforsiktig omgang med ild. Tørre somre gir også flere skogbranner som starter av seg selv. De kan starte av seg selv, for eksempel fordi noen har kastet fra seg glass i naturen, forklarer Ole Morten Olsen.I mange år har vi ikke hørt så mye om ozon-hullet. Men i 2023 ble det igjen større. En av Copernikus-satellittene målte i september 2023 en størrelse på ozon-hullet som var blant de største som noen gang er observert. Det tilsvarende tre ganger størrelsen på Brasil, verdens femte største land. Ekspertene undrer om det kan skyldes de store utbruddene fra den undersjøiske vulkanen Hunga Tonga i januar 2022. Det skapte enorme mengder vanndamp i stratosfæren.UTSLIPP: Ved hjelp av satellitter avsløres utslipp av metan over hele kloden.Nest etter karbondioksyd er metan den viktigste bidragsyteren til klimaendringer. Ved å kombinere data fra flere satellitter har forskerne i 2023 klart å overvåke metanutslipp for aller første gang.– Ved hjelp av disse satellittene så man gassen som lekket ut etter Nordstream-sprengningen i Østersjøen høsten 2022. Det er det største metanutslippet som er sett av disse satellittene, forteller Ole Morten Olsen. – Dette kan også fortelle oss om globale oppvarmingen hvis permafrosten i Sibir tiner - og avgir metan i store mengder.Isen blir borteForskerne bruker data fra satellitter som ESAs CyroSat og Copernicus Sentinel-1 for å måle endringer i volumet av is som forsvinner. På tidlig 1990-tall utgjorde issmeltingen bare rundt fem prosent av økningen i havnivå. Nå har dette økt til drøyt 25 prosent av økningen i havnivå. – Vi har satellitter som måler gravitasjonsfeltet til jorden med superfølsomme instrumenter. Det forsvinner så mye is at det påvirker gravitasjonen som måles fra verdensrommet, forteller Ole Morten Olsen.Foto: ESAVed hjelp av en Copernikus-satellitt så forskerne hvordan et gigantisk isfjell brøt løs fra Antarktisk. Den 22. januar bekreftet satellittbildene at isfjellet - på størrelse med Stor-London - etter mange års klamring var kalvet.– Isfjell i Antarktis er noe helt annet enn i Barentshavet og på Grønland. I nord er de så små at du må lete etter dem på satellitt. I Antarktis kan de være på flere titalls kilometer, og det er til og med snakk om å taue slike isfjell til Afrika for at de skal få ferskvann.Du kan bruke satellittdata for å å sjekke mulige bevegelser i huset ditt - eller naboens. – I webportalen insar.ngu.no kan du sjekke om huset ditt har bevegelse som kan gi setningsskader. Vi snakker om på millimeternivå, sier Ole Morten Olsen. – Du kan zoome inn og sjekke huset ditt. Ved hjelp av disse satellittene kan ingeniører også sjekke grunnforholdene før de skal i gang med prosjektering et nytt bygg.