Batterier er avgjørende for klimamål, forsyningssikkerhet og kritisk infrastruktur. Norge har teknologien og talentet, men mangler tempo og samspill.
Batterier er avgjørende for klimamål, forsyningssikkerhet og kritisk infrastruktur. Norge har teknologien og talentet, men mangler tempo og samspill.Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Innlegg kan sendes til debatt@tu.no. Verden, Europa og Norge trenger batterier. Ikke bare for å nå klimamålene, men for å sikre forsyningssikkerhet, bygge arbeidsplasser og bygge og opprettholde kritisk infrastruktur. Dette er bredt anerkjent, men utviklingen går for sakte. Skal Norge virkelig fortsette å være avhengig av Kina for å sikre kritisk infrastruktur og for å nå våre klimamål ? Svaret bør være et rungende nei. Hvis vi likevel velger å svarer ja, må vi forstå konsekvensene i en stadig mer polarisert verden.Batterinæringen er kompleks og kapitalkrevende. Særlig battericelleproduksjon krever lange testløp og har konservative kunder som også krever relativt tunge garantier. I-markedet presser Kina prisene, mens nisjer, som Beyonder opererer i, har god lønnsomhet når man først er i kommersiell business.I fase 1 fungerer virkemiddelapparatet godt. I fase 2, den mest kritiske, svikter det. Her dør mange teknologiselskaper, og store verdier går tapt. Fase 3 er lettere å finansiere hvis man har en solid ordrebok, men krever fortsatt mye kapital og erfaring.Noen mener markedet skal løse dette. At privat kapital kommer når business-caset er risikofritt. Det stemmer generelt, men det tar for lang tid når vi snakker om kritisk infrastruktur. Mens vi tenker, bygger Kina videre. Teknologi og arbeidsplasser kan gå tapt fordi selskapene ikke har lang nok «runway» til å stå løpet ut. Som samfunn må vi endre oss når verden endrer seg. Markedskreftene regulerer mye, men ikke bygging og utvikling av kritisk infrastruktur som vann, vei, kraft, nett og ny tungindustri. Dette blir for krevende å overlate til markedskrefter og privat kapital alene. Det er gledelig at statsbudsjettet viser økt fokus på kommersialisering i virkemiddelapparatet. Selv om forslagene ikke er vedtatt, er signalene viktige. Nå må vi bygge videre på dette, i et samarbeid mellom staten, private investorer, næringslivet og den enkelte bedrift.: Inspirert av leterefusjonsordningen og IRA. Norge bør bruke noe av oljeformuen til å bygge nye næringer. Selskaper som har demonstrert «product-market fit» bør få støtte til kommersialisering og skalering.Globale kunder er villige til å betale mer for batterier produsert i Norge. Det styrker business-caset, men bidrar ikke til kommersialiseringsfasen, der mange faller fra. Myndighetene kan stille krav til «lokalt innhold» i anbud til større offentlige prosjekter.Tiltakene vil redusere kostnaden, øke tempoet i det grønne skiftet og bidra til Europas selvstendighet fra Kina. Batterier, sammen med sol og vind, er helt sentrale i fremtidens elektrifiserte samfunn. Norge har talent, teknologi og vilje, men vi mangler besluttsomhet og tempo. Hvis vi mener alvor med forsyningssikkerhet, verdiskapning og klimamål, må vi handle nå. Staten, næringslivet, private investorer og bedriftene må dra i samme retning. Vi har ikke råd til å tenke oss frem til en løsning mens andre bygger den.Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.
United States Latest News, United States Headlines
Similar News:You can also read news stories similar to this one that we have collected from other news sources.
Batterier i Norge: Energilagring eller fremtidens transportmiddel?Debatten om batteriers rolle i det norske energisystemet utvikler seg raskt. Fra å bli sett på som overflødige på grunn av vannkraften, erkjennes nå batteriers viktige rolle i å håndtere økende kraftbehov og utfordringer med nettkapasiteten. Prisfall og endrede rammevilkår åpner for nye bruksområder, men utfordringer knyttet til produksjon og regelverk må adresseres.
Read more »
Det som var sant om batterier for to år siden, er ikke sant lengerEr bussen energilagring eller transportmiddel? Batterier gjør at energisystemet kan vris mye raskere enn ved å vente på nye kraftlinjer.
Read more »
Det som var sant om batterier for to år siden, er ikke sant lengerEr bussen energilagring eller transportmiddel? Batterier gjør at energisystemet kan vris mye raskere enn ved å vente på nye kraftlinjer.
Read more »
Det som var sant om batterier for to år siden, er ikke sant lengerEr bussen energilagring eller transportmiddel? Batterier gjør at energisystemet kan vris mye raskere enn ved å vente på nye kraftlinjer.
Read more »
Det som var sant om batterier for to år siden, er ikke sant lengerEr bussen energilagring eller transportmiddel? Batterier gjør at energisystemet kan vris mye raskere enn ved å vente på nye kraftlinjer.
Read more »
Solkraft og batterier må inn på beredskapslistenDebattinnlegg argumenterer for at solkraft og batterier bør inkluderes i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps beredskapsliste for å øke egenberedskapen ved strømbrudd. Skribentene peker på fordelene med lokale kraftverk og energifellesskap.
Read more »